For å møte forbrukernes umettelige behov for en hyppig skiftende mote, ser vi i nyere tid et stadig mer tilbakeskuende blikk innenfor motedesign og også innenfor annen type design som møbler etc. De siste tiårene har fortiden vært spesielt interessant, og klesdesignere har hentet inspirasjon fra nærmest alle tidligere årtier. Det går ikke en sesong uten at spesielt 50,60 eller 70-tallets mote er en inspirasjon for en eller flere trender. Dette gjelder enten som inspirasjon til det nye fra det gamle, eller en ren reproduksjon av gamle modeller.
Årsakene til dette kan være flere. Det kan
være så enkelt som at designerne innenfor et marked som krever stadige
forandringer, rett og slett går tom for nye ideer og må hente inspirasjon fra
det gamle. Ellers er det en trend i det som kan kalles det postmoderne samfunnet,
å se tilbake på tidligere tider enten det gjelder møbler, arkitektur eller
klær. Her finnes det gamle og trygge, fra en tid som var mer oversiktlig og
forutsigbar enn nåtiden.
Et motehus som i dag er svært opptatt av sin
egen fortid i både design og reklamesammenheng er Gucci. Merket ble etablert i
Firenze i Italia 1921 av Guccio Gucci. Han var sønn av en stråhattmaker, og
reiste tidlig på 1900-tallet ut i Europa for å jobbe. Han jobbet bant annet som
portier og heisfører på ærværdige Savoy Hotel i London, og fattet der interesse
for kofferter, vesker og andre lærvarer som overklassen hadde med seg på reise.
Han kjente til dyktige håndverkere hjemme i Firenze, og bestemte seg for å
begynne med produksjon av lærvarer hjemme i Italia. Han skaffet lokaler til
produksjon og utsalg i hjembyen, og startet altså opp i 1921.
Gucci har sitt eget arkiv og et eget museum i
Firenze hvor merkets fortid og gamle kolleksjoner er behørig dokumentert. I
forbindelse med Guccis inntreden på det Brasilianske markedet, er Guccis arkiv nå
i 2014 på reise i Brasil for å sette fokus på merkets rike fortid, og dermed
muliggjøre et godt fotfeste også i dette landet.
Etter at Frida Giananni overtok som designer
i 2005 har fokuset på merkets fortid stadig økt, og hun har plukket frem
mange gamle klassikere fra arkivet og laget nye varianter av dem. Eksempel her
kan være vesken New Bamboo som bygger på Guccis ikoniske vesker med bambushåndtak,
produsert fra slutten av 40-tallet og utover. Spesielt på 50. og 60 tallet var
disse veskene veldig populære og sett med de fleste kjendiser og førstedamer.
Andre ting som reproduseres er klassiske mønstre, som floramønsteret, designet
til Grace Kelly på 60-tallet.
Gucci fokuserer på kvaliteten på sine
produkter og fremhever at de fremdeles lager lærvarene for hånd i fabrikker i
Italia, med lokale, kunnskapsrike håndverkere. «Made in Italy» er både et
kvalitetsstempel og sentralt innen Guccis markedsføring, noe som er litt
morsomt å tenke på i forbindelse med Guccio Guccis etablering av merket. Guccio
var nemlig svært klar på å ta avstand fra lokale håndverkstradisjoner den
gangen, og fremhevet i reklamer og omtale av lærvarene sine at de var laget
etter britisk håndverkstradisjon. Dette viser hvordan tidende forandrer seg og
hvordan moten og markedsføringen av dem endrer seg i takt med dette. Nå er
heritage; arv, et viktig kvalitetsstempel i samfunnet generelt, og motehusene
følger etter innen produksjon og markedsføring.
Også britiske Mulberry bruker fortiden aktivt i
markedsføringen av merket, og fokuserer på britisk kvalitet som merkevare, noe
de har gjort helt fra merkets begynnelse i 1971. Merkets grunnlegger Roger Saul
reiste mye rundt på den engelske landsbygden for å hente inspirasjon til Mulberrys
kolleksjoner. Mulberry omtaler seg selv som "the first British lifestyle
brand" og har sogar lansert et eget livsstilsmagasin; Mulberry life for å
underbygge dette. Kolleksjonen Mulberry først slo igjennom med var kalt
"Hunting, Shooting, Fishing" og ble lansert i 1975. Denne
kolleksjonen var et resultat av Sauls bevisste leting etter det britiske, og
var da naturlig nok farget av det. Mulberry produserer fremdeles sine vesker på
en fabrikk i Somerset, England, og bruker også dette i
markedsføringssammenheng, i en tid hvor mange setter ut deler av produksjonen
til lavkostland.
Det er viktig for designere både før og nå og
treffe riktig innenfor samfunnsånden med kolleksjonene sine. De siste tiårene
er det historiske og tilbakeskuende riktig, men en som fikk erfare at det også
går an å feilslå samfunnets reaksjoner på egen fortid var Yves Saint Laurent. I
1971 laget han en kolleksjon som var inspirert av 40-tallets mote. Denne gikk
svært dårlig og kolleksjonen fikk mye negativ omtale pga krigsassosiasjonene
den gav. Frankrike var ikke klar for å bruke denne typen klær igjen, det var
fremdeles for mange negative følelser knyttet til denne perioden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar