Nettsted om klær med sjel


tirsdag 17. juli 2012

Coco Chanel – klassisk og funksjonell design


Chanel vintage 2.55 & second hand Chanel bluse

Coco Chanel er kvinnen bak den ikoniske 2.55 vesken, og ”den lille sorte”. Lansert for henholdsvis 56 og 91 år siden, men stadig like aktuelle i dag. Her er litt bakgrunnskunnskap om Gabrielle ”Coco” Chanel og noen av hennes fantastiske klassikere!

Vanskelig begynnelse
Gabrielle Chanel ble født i 1883. Hun fikk en tøff start på livet, hennes mor døde da hun var bare 6 år gammel og hennes far satte henne da bort på barnehjem. At hun siden ble en pioner innen klesdesign, var mot alle odds.
I 1903, etter å ha forlatt barnehjemmet og tatt en toårig utdanning ved Notre Dame Pensjonatskole, begynte Gabrielle Chanel som sydame hos en skredder. Selv om hun var en meget dyktig sydame, så hun ikke selv for seg en fremtid som dette. I 1907 flyttet hun til Paris, og med sin sømkunnskap i bakhånd, og med økonomisk støtte fra flere elskere, begynte hun å designe hatter før hun gikk over å designe klær.  I 1913 åpnet hun sin første butikk. Gabrielle Chanel satset i begynnelsen på design av ferie- og fritidsklær, og hun fant mye inspirasjon i sportsklær og da spesielt rideklær. Også uniformer var en viktig inspirasjonskilde; hun var en periode elskerinnen til hertugen av Westminster og det sies at hun lot seg fascinere av uniformene til mannskapet på hertugens yacht. Generelt var klær for menn en viktig modell for Chanels design, og dressen var opprinnelig opphavet til den klassiske Chaneldrakten. Nå over 90 år gammel, men finnes stadig i nye varianter i motehusets kolleksjoner også i dag.

Klær for aktive kvinner
Gabrielle Chanel, som etter hvert tok kunstnernavnet Coco, var opptatt av komfort også for kvinner. Hun ønsket at kvinner skulle kunne bevege seg i, og ikke minst arbeide i hennes klær, og gjorde dem derfor komfortable og med god bevegelsesfrihet uten at dette gikk på bekostning av vakkert design. Dette gjorde Chanel viktig også i et likestillingsperspektiv. I tillegg var hun blant de første til å gjøre moten mer tilgjengelig, også for de midlere samfunnslag. Gjennom å velge rimeligere stoffer til produksjonen, og ved å begynne med ready-to-wear kolleksjoner, gjorde hun moten oppnåelig for flere.

Den lille sorte
Coco Chanel er kjent for mange ikoniske plagg og accessoirer, men aller mest kjent er 2.55 vesken og ”le petit robe noir” - den lille sorte kjolen. Lansert tidlig på 20-tallet var Chanels lille sorte egentlig ingen ny oppfinnelse, men heller en relansering av et eksisterende plagg. Coco Chanel la vekt på å lage en enkel utgave av denne kjolen, med minimalistiske detaljer som gav rom for å pynte kjolen opp med smykker. I novemberutgaven av Vogue i 1926 ble Chanels lille sorte omtalt som ”the Ford Dress”, og sammenliknet med T-Forden; enkel og standardisert, men med suksess. Den lille sorte finnes nå som den gang i de fleste kvinners klesskap; et uunnværlig plagg til festen.  

 2.55- en moderne klassiker
Like flott til en dame på 20 som til en dame på 80 - Chanels 2.55 veske har holdt seg i motebildet siden den ble lansert i februar 1955. År og måned den ble lansert er opphavet til navnet 2.55. Den klassiske utgaven er laget av quiltet lammeskinn, har 18 karat gullbelagt lenke og den karakteristiske låsen med cc dekorasjon i gull. Siden er den laget i utallige varianter og stoffkombinasjoner. Da 2.55 ble lansert var det vanlig at vesker skulle bæres i hånden; den lange lenken til å henge over skulderen var en revolusjonerende nyhet. Quiltemønsteret i læret sies å være inspirert av stallguttenes jakker - som nevnt lot Coco Chanel seg ofte inspirere av ride- og sportsklær. Men også de quiltede putene i hennes egen sofa sies å ha inspirert henne til mønsteret i lammeskinnet. Vesken er brukt av utallige kjente kvinner som Jackie Kennedy, Brigitte Bardot og Kate Moss, og den produseres stadig både i klassiske og fornyede utgaver.
Coco Chanel bodde i mange år i en suite på Ritz i Paris, og døde der i 1971. Motehuset Chanel lever videre i hennes ånd, og hennes designklassikere kommer årlig ut i nye og oppdaterte versjoner.



Chanel 2.55 fra 90-tallet






torsdag 8. mars 2012

Mote og likestilling


Chanel bluse & veske

Mange viktige samfunnsendringer opp igjennom tidene kan la seg avlese i mote og klesdesign. En slik samfunnsendring var likestillingskampens spede begynnelse på 1920-30 tallet. Her var Coco Chanel en viktig designer. Inspirert av herreklær og med et ønske om å lage klær som gav kvinnenne bevegelsesfrihet både i arbeid og fritid, var komfort kombinert med det vakre og klassiske viktig for henne. Hennes samtidige og konkurrent Elsa Schiaparelli så komfort som sekundært i sine kolleksjoner, og mente at kvinnekroppen måtte tilpasse seg hennes klær, ikke omvendt. Schiaparelli så, som tidligere belyst i innlegget Mote og kunst, sine klær mer som skulpturelle kunstverk og var ikke veldig opptatt av bruksvennligheten.

 

Med andre verdenskrig kom en større endring i moten. Flere av kvinnenen måtte da ut i arbeid mens mennene var i krigen, og moten speilet dette. Klærne var bruksvennlige og funksjonelle, og laget i billige materialer som var det eneste å få tak i i krigsårene 1940-45. 

 

Som en motvekt til krigsårenes mote lanserte Christian Dior i 1947 The New Look som besto av glamorøse, ofte lange kjoler med smalt liv som en luksuriøs kontrast til krigsårenes mer militære mote av billigere materialer. Balenciaga forsøkte seg før krigen med en liknende stil, men den slo ikke gjennom på det tidspunktet. Nå etter krigen derimot, var det tydelig at kvinnene ønsket seg en mer feminin, eksklusiv stil, som skulle vise seg å vedvare til langt ut på 50-tallet. Men Dior møtte også mange protester da han lanserte The New Look. Feminister reagerte da de mente at denne klesstilen ville føre kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. Blant annet var de lange skjørtene upraktiske for utearbeidende kvinner, som det var blitt mange flere av i krigsårene. 

Også Coco Chanel kritiserte Christian Dior for sine innsvingte kreasjoner som hun mente virket hemmende på kvinnenes bevegelsesfrihet. Hun responderte på hans New Look med å relansere en kolleksjon i 1954 med løsere, krageløse draktjakker. 

En hver aksjon får altså sin motreaksjon, og slik har det bølget frem og tilbake helt opp til vår tid. Ikke minst på 80-tallet var kvinnekampen sentral innenfor motens symbolikk. Åttitallets ”power” draktjakker med stramme silhuetter og store skulderputer illustrerer kvinnekampen; ved å signalisere makt gjennom påkledning igjen inspirert av dressen, skulle glasstaket knuses.






mandag 9. januar 2012

Christian Dior


Christian Dior ble født i 1905. Som tenåring var han opptatt av musikk, litteratur og kunst, og han planla å studere arkitektur. Dette syntes ikke foreldrene hans var et godt nok studium, så han begynte etter deres ønske å studere politikk. Etter hvert kom han inn i et kunstnerisk miljø, og avsluttet aldri de politiske studiene. Istedenfor åpnet han i 1927 et kunstgalleri, Galerie Jacques Bonjean. 

Diors familie ble ruinert som følge av Wall Street kollapsen i 1929, og også Diors kunstgalleri gikk konkurs som følge av de økonomiske urolighetene. På grunn av de økonomiske problemene Dior og hans familie var oppe i begynte han som en tilfeldighet med design i 1934. Han begynte med å tegne skisser på freelance basis, og gikk fra dette over til å jobbe som modelist hos Robert Piguet i 1938. Her lærte han om tekstiler og snitt, og om driften av et motehus. Under krigen gikk han ut av moteindustrien en periode for å jobbe på farens gård i Provence men begynte etter kort tid med å igjen å tegne skisser, nå i damebladet Le Figaro. Han fikk i 1946 støtte av tekstilmogulen Marcel Boussac til å etablere sitt eget motehus, og den 12. februar 1947 åpnet motehuset Christian Dior.

Dior lanserte i 1947 The New Look som besto av glamorøse, ofte lange kjoler med smalt liv som en luksuriøs kontrast til krigsårenes mer militære, funksjonelle mote av billigere materialer. Balenciaga forsøkte seg før krigen med en liknende stil, men den slo ikke gjennom på det tidspunktet. Nå etter krigen derimot, var det tydelig at kvinnene ønsket seg en mer feminin, eksklusiv stil, som skulle vise seg å vedvare til langt ut på 50-tallet. Men Dior møtte også mange protester da han lanserte The New Look. Feminister reagerte da de mente at denne klesstilen ville føre kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. Blant annet var de lange skjørtene upraktiske for utearbeidende kvinner, som det var blitt mange flere av i krigsårene.

Christian Dior strevde som de fleste innen moteindustrien på denne tiden, med at hans design ble kopiert og solgt billig rundt omkring, spesielt i USA. Han gjorde store anstrengelser for å unngå at uvedkommende skulle se kolleksjonene før de ble lansert og hadde både alarmer og vakter utplassert i lokalene sine. For å unngå lekkasje fra sydamer og andre ansatte, tok han godt vare på dem og gav dem gode betingelser og blant annet varm lunsj, for å øke familiefølelsen i staben. Et annet mer kuriøst grep han tok for å unngå å avsløre designhemmeligheter, var det som omtales som the Dior Walk. Dette viser til hvordan modellene ble instruert til å gå når de skulle vise klærne; en glidende rask gange som tok seg godt ut, men det var ikke hovedmotivasjonen. Målet med denne måten å gå på, var i tillegg å bevege seg så raskt at publikum ikke kunne identifisere hvordan plagget var sydd og konstruert. 

Christian Dior er beskrevet som en beskjeden, velutdannet og sofistikert gentleman. Han kledde seg som en foretningsmann, ikke som en typisk Parisisk designer som gjerne var mer bohemsk i fremtoningen. En av hans hjertesaker var å heve standarden for den gode smak, som han mente hadde sitt opphav i Frankrike, og han ønsket å gjøre moten og den gode smak tilgjengelig for alle kvinner, verden over. Han døde 12 år etter oppstarten av motehuset Dior, den 23. oktober 1957. Assistenten hans, Yves Saint Laurent, overtok da i en alder av 21 år som sjefsdesigner ved motehuset Christian Dior.

Basert på informasjon fra Alexandra Palmers bok Dior - A New look, A New Enterprise V&A Publishing 2009