Nettsted om klær med sjel


torsdag 8. mars 2012

Mote og likestilling


Chanel bluse & veske

Mange viktige samfunnsendringer opp igjennom tidene kan la seg avlese i mote og klesdesign. En slik samfunnsendring var likestillingskampens spede begynnelse på 1920-30 tallet. Her var Coco Chanel en viktig designer. Inspirert av herreklær og med et ønske om å lage klær som gav kvinnenne bevegelsesfrihet både i arbeid og fritid, var komfort kombinert med det vakre og klassiske viktig for henne. Hennes samtidige og konkurrent Elsa Schiaparelli så komfort som sekundært i sine kolleksjoner, og mente at kvinnekroppen måtte tilpasse seg hennes klær, ikke omvendt. Schiaparelli så, som tidligere belyst i innlegget Mote og kunst, sine klær mer som skulpturelle kunstverk og var ikke veldig opptatt av bruksvennligheten.

 

Med andre verdenskrig kom en større endring i moten. Flere av kvinnenen måtte da ut i arbeid mens mennene var i krigen, og moten speilet dette. Klærne var bruksvennlige og funksjonelle, og laget i billige materialer som var det eneste å få tak i i krigsårene 1940-45. 

 

Som en motvekt til krigsårenes mote lanserte Christian Dior i 1947 The New Look som besto av glamorøse, ofte lange kjoler med smalt liv som en luksuriøs kontrast til krigsårenes mer militære mote av billigere materialer. Balenciaga forsøkte seg før krigen med en liknende stil, men den slo ikke gjennom på det tidspunktet. Nå etter krigen derimot, var det tydelig at kvinnene ønsket seg en mer feminin, eksklusiv stil, som skulle vise seg å vedvare til langt ut på 50-tallet. Men Dior møtte også mange protester da han lanserte The New Look. Feminister reagerte da de mente at denne klesstilen ville føre kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. Blant annet var de lange skjørtene upraktiske for utearbeidende kvinner, som det var blitt mange flere av i krigsårene. 

Også Coco Chanel kritiserte Christian Dior for sine innsvingte kreasjoner som hun mente virket hemmende på kvinnenes bevegelsesfrihet. Hun responderte på hans New Look med å relansere en kolleksjon i 1954 med løsere, krageløse draktjakker. 

En hver aksjon får altså sin motreaksjon, og slik har det bølget frem og tilbake helt opp til vår tid. Ikke minst på 80-tallet var kvinnekampen sentral innenfor motens symbolikk. Åttitallets ”power” draktjakker med stramme silhuetter og store skulderputer illustrerer kvinnekampen; ved å signalisere makt gjennom påkledning igjen inspirert av dressen, skulle glasstaket knuses.