Jeg leser i Bergens Tidende lørdag 18.1.14 at nordmenn har
et stort overforbruk av klær. Dette har konsekvenser for både miljøet og for
fattige i land langt borte som blir satt til å sy alle klærne for oss, under
farlige arbeidsforhold og for elendig betaling. Vi er gått, som det står i artikkelen, fra en
tid hvor klær var investeringsprodukter som var ment til å vare lenge, til å
bli rene forbruksvarer med kort levetid. En trist utvikling, med negative
konsekvenser for mennesker og miljø.
I mitt eget skap henger klærne sirlig side om side; bluser,
et par skjørt, noen draktjakker, en kåpe og litt til. Ikke så mange plagg, og jeg vet historien bak
hvert enkelt. Noen er gamle, vintage, som enten er kjøpt brukt eller arvet fra
min moteinteresserte mor. Noen er kjøpt på reiser, noen er gaver og noen er investeringer
ment for å vare et livsløp. Felles for dem alle er at forteller sin historie,
de minner meg om hendelser eller mennesker i livet mitt. De er alle til hver sine
anledninger, de er klassiske og varige. Døtrene mine kan arve dem, og bruke dem
eller selge dem.
Jeg ser på den sorte draktjakken i ull fra de britiske
60-tallsdesignerene Marion Foale & Sally Tuffin. Min mor kjøpte den i
butikken til Else Koldrup her i Bergen, for å bruke den i min brors barnedåp i
1968. Den forteller en historie om britisk design i ”the swinging sixtees”, den
forteller om det bergenske motemiljøet og Elses Boutique på 60– tallet og ikke
minst er den et minne for min mor om min brors dåp tilbake i 1968. Meg har den
fulgt siden studiedagene; først som dekor på veggen på diverse studenthybler,
deretter som en draktjakke til jobb og fest. Nå henger den for det meste i
skapet som et minne, men tas frem når anledningen byr seg. 46 år gammel og
stadig like fin.
Ved siden av henger kjolen fra Ossie Clark, kjøpt i Bergen
den også, men på 70-tallet. Den britiske designeren Ossie Clark var som Foale
& Tuffin en del av Londons unge designmiljø på 60- og -70 tallet, da fokus
ble skiftet fra Paris til London som verdens motehovedstad. Clark designet klær
for blant annet Mick og Bianca Jagger, Marianne Faithful og Twiggy, og han var
kjent som ”the master of cut” siden han kunne mønsterklippe stoff på en måte
ingen andre kunne. Nå er denne kjolen, som har ligget lagret på foreldrene mine
sitt loft siden 70-tallet, verdsatt til rundt 2000 USD og på vei til en av USAs
flotteste vintage butikker; Resurrection Vintage i LA. En kjole som har steget
mye i verdi bare ved å være tatt vare på, sjelden fordi så mange av de andre
Ossie Clark kjolene fra denne tiden nå er borte.
Sammen med andre silkebluser henger blusen fra Londonturen
for noen år siden, en nydelig mønstret silkebluse i duse farge fra Yves Saint
Laurent. Jeg smiler når jeg tenker på hvordan den hang innimellom tusen andre
plagg i vintagebutikken The Rellik i Portobello i London. En rotete,
uoversiktlig vintagebutikk med en energisk og engasjert innehaver som brenner
for gamle klær og motehistorie. Jeg ser for meg min noe beklemte ektemann som
får demonstrert av innehaverens mannlige samboer hvordan man knytter et
silkesjal fra Christian Dior på riktig måte. Nå henger blusen her, sist brukt i
julen og full av minner om en flott Londonhelg og om andre anledninger den er
blitt brukt i.
I en skuff ligger vesken som jeg kjøpte fra en norsk dame bosatt
i Paris, hun selger nydelige vintagevesker på Finn. Vesken er av det franske merket
Cèline, et gammelt motehus som lager ettertraktede vesker også i dag. Denne
vesken er fra 70-tallet, laget av beige kanvas og konjakkfarget lær, og kjøpt
for en brøkdel av prisen som nye Cèlinevesker selges for. Den ble funnet på et
loft i Paris, innpakket i silkepapir og avispapir fra 1970. Kjøpt av selgerens
svigermor, og så pent pakket vekk da hun ikke brukte den lenger. Jeg ser for
meg hvordan denne franske mademoiselle
kanskje trålet veskebutikkene i Paris gater på 70-tallet på jakt etter den perfekte
veske til hverdag eller fest, og så til slutt bestemte seg for den vakre Cèlinevesken.
At den skulle ende opp i kalde Norge 40
år senere, var sikkert ikke i hennes tanker, men nå ligger den her og skinner
som en perle i skapet mitt.
Det er dessverre lite trolig at de masseproduserte, billige
klærne som fyller skapene våre i dag vil være her om 40 år. Det er synd, fordi
klær er så mye mer enn bare klær. De
avspeiler samfunnsutviklingen, de kan si noe om menneskers identitet og de har
med seg minner. Minner om reiser, om opplevelser, om en barnedåp eller et
bryllup; minner om livet. Noe som gjør det verdt å investere i få, men varige
plagg som siden kan fortelle historier fra gamle dager.
 |
| Foaley & Tuffin jakke, Napier brosje |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar