Nettsted om klær med sjel


onsdag 17. september 2014

Retro som trend i ny design.


For å møte forbrukernes umettelige behov for en hyppig skiftende mote, ser vi i nyere tid et stadig mer tilbakeskuende blikk innenfor motedesign og også innenfor annen type design som møbler etc. De siste tiårene har fortiden vært spesielt interessant, og klesdesignere har hentet inspirasjon fra nærmest alle tidligere årtier. Det går ikke en sesong uten at spesielt 50,60 eller 70-tallets mote er en inspirasjon for en eller flere trender. Dette gjelder enten som inspirasjon til det nye fra det gamle, eller en ren reproduksjon av gamle modeller.

Årsakene til dette kan være flere. Det kan være så enkelt som at designerne innenfor et marked som krever stadige forandringer, rett og slett går tom for nye ideer og må hente inspirasjon fra det gamle. Ellers er det en trend i det som kan kalles det postmoderne samfunnet, å se tilbake på tidligere tider enten det gjelder møbler, arkitektur eller klær. Her finnes det gamle og trygge, fra en tid som var mer oversiktlig og forutsigbar enn nåtiden.

Et motehus som i dag er svært opptatt av sin egen fortid i både design og reklamesammenheng er Gucci. Merket ble etablert i Firenze i Italia 1921 av Guccio Gucci. Han var sønn av en stråhattmaker, og reiste tidlig på 1900-tallet ut i Europa for å jobbe. Han jobbet bant annet som portier og heisfører på ærværdige Savoy Hotel i London, og fattet der interesse for kofferter, vesker og andre lærvarer som overklassen hadde med seg på reise. Han kjente til dyktige håndverkere hjemme i Firenze, og bestemte seg for å begynne med produksjon av lærvarer hjemme i Italia. Han skaffet lokaler til produksjon og utsalg i hjembyen, og startet altså opp i 1921. 

Gucci har sitt eget arkiv og et eget museum i Firenze hvor merkets fortid og gamle kolleksjoner er behørig dokumentert. I forbindelse med Guccis inntreden på det Brasilianske markedet, er Guccis arkiv nå i 2014 på reise i Brasil for å sette fokus på merkets rike fortid, og dermed muliggjøre et godt fotfeste også i dette landet.

Etter at Frida Giananni overtok som designer i 2005 har fokuset på merkets fortid stadig økt, og hun har plukket frem mange gamle klassikere fra arkivet og laget nye varianter av dem. Eksempel her kan være vesken New Bamboo som bygger på Guccis ikoniske vesker med bambushåndtak, produsert fra slutten av 40-tallet og utover. Spesielt på 50. og 60 tallet var disse veskene veldig populære og sett med de fleste kjendiser og førstedamer. Andre ting som reproduseres er klassiske mønstre, som floramønsteret, designet til Grace Kelly på 60-tallet.

Gucci fokuserer på kvaliteten på sine produkter og fremhever at de fremdeles lager lærvarene for hånd i fabrikker i Italia, med lokale, kunnskapsrike håndverkere. «Made in Italy» er både et kvalitetsstempel og sentralt innen Guccis markedsføring, noe som er litt morsomt å tenke på i forbindelse med Guccio Guccis etablering av merket. Guccio var nemlig svært klar på å ta avstand fra lokale håndverkstradisjoner den gangen, og fremhevet i reklamer og omtale av lærvarene sine at de var laget etter britisk håndverkstradisjon. Dette viser hvordan tidende forandrer seg og hvordan moten og markedsføringen av dem endrer seg i takt med dette. Nå er heritage; arv, et viktig kvalitetsstempel i samfunnet generelt, og motehusene følger etter innen produksjon og markedsføring.

Også britiske Mulberry bruker fortiden aktivt i markedsføringen av merket, og fokuserer på britisk kvalitet som merkevare, noe de har gjort helt fra merkets begynnelse i 1971. Merkets grunnlegger Roger Saul reiste mye rundt på den engelske landsbygden for å hente inspirasjon til Mulberrys kolleksjoner. Mulberry omtaler seg selv som "the first British lifestyle brand" og har sogar lansert et eget livsstilsmagasin; Mulberry life for å underbygge dette. Kolleksjonen Mulberry først slo igjennom med var kalt "Hunting, Shooting, Fishing" og ble lansert i 1975. Denne kolleksjonen var et resultat av Sauls bevisste leting etter det britiske, og var da naturlig nok farget av det. Mulberry produserer fremdeles sine vesker på en fabrikk i Somerset, England, og bruker også dette i markedsføringssammenheng, i en tid hvor mange setter ut deler av produksjonen til lavkostland.

Det er viktig for designere både før og nå og treffe riktig innenfor samfunnsånden med kolleksjonene sine. De siste tiårene er det historiske og tilbakeskuende riktig, men en som fikk erfare at det også går an å feilslå samfunnets reaksjoner på egen fortid var Yves Saint Laurent. I 1971 laget han en kolleksjon som var inspirert av 40-tallets mote. Denne gikk svært dårlig og kolleksjonen fikk mye negativ omtale pga krigsassosiasjonene den gav. Frankrike var ikke klar for å bruke denne typen klær igjen, det var fremdeles for mange negative følelser knyttet til denne perioden.




tirsdag 4. februar 2014

Skapet med alle historiene

Dette innlegget ble publisert på Bergens Tidendes debattsider lørdag 1 februar.

Jeg leser i Bergens Tidende lørdag 18.1.14 at nordmenn har et stort overforbruk av klær. Dette har konsekvenser for både miljøet og for fattige i land langt borte som blir satt til å sy alle klærne for oss, under farlige arbeidsforhold og for elendig betaling.  Vi er gått, som det står i artikkelen, fra en tid hvor klær var investeringsprodukter som var ment til å vare lenge, til å bli rene forbruksvarer med kort levetid. En trist utvikling, med negative konsekvenser for mennesker og miljø.

I mitt eget skap henger klærne sirlig side om side; bluser, et par skjørt, noen draktjakker, en kåpe og litt til.  Ikke så mange plagg, og jeg vet historien bak hvert enkelt. Noen er gamle, vintage, som enten er kjøpt brukt eller arvet fra min moteinteresserte mor. Noen er kjøpt på reiser, noen er gaver og noen er investeringer ment for å vare et livsløp. Felles for dem alle er at forteller sin historie, de minner meg om hendelser eller mennesker i livet mitt. De er alle til hver sine anledninger, de er klassiske og varige. Døtrene mine kan arve dem, og bruke dem eller selge dem.

Jeg ser på den sorte draktjakken i ull fra de britiske 60-tallsdesignerene Marion Foale & Sally Tuffin. Min mor kjøpte den i butikken til Else Koldrup her i Bergen, for å bruke den i min brors barnedåp i 1968. Den forteller en historie om britisk design i ”the swinging sixtees”, den forteller om det bergenske motemiljøet og Elses Boutique på 60– tallet og ikke minst er den et minne for min mor om min brors dåp tilbake i 1968. Meg har den fulgt siden studiedagene; først som dekor på veggen på diverse studenthybler, deretter som en draktjakke til jobb og fest. Nå henger den for det meste i skapet som et minne, men tas frem når anledningen byr seg. 46 år gammel og stadig like fin.

Ved siden av henger kjolen fra Ossie Clark, kjøpt i Bergen den også, men på 70-tallet. Den britiske designeren Ossie Clark var som Foale & Tuffin en del av Londons unge designmiljø på 60- og -70 tallet, da fokus ble skiftet fra Paris til London som verdens motehovedstad. Clark designet klær for blant annet Mick og Bianca Jagger, Marianne Faithful og Twiggy, og han var kjent som ”the master of cut” siden han kunne mønsterklippe stoff på en måte ingen andre kunne. Nå er denne kjolen, som har ligget lagret på foreldrene mine sitt loft siden 70-tallet, verdsatt til rundt 2000 USD og på vei til en av USAs flotteste vintage butikker; Resurrection Vintage i LA. En kjole som har steget mye i verdi bare ved å være tatt vare på, sjelden fordi så mange av de andre Ossie Clark kjolene fra denne tiden nå er borte.

Sammen med andre silkebluser henger blusen fra Londonturen for noen år siden, en nydelig mønstret silkebluse i duse farge fra Yves Saint Laurent. Jeg smiler når jeg tenker på hvordan den hang innimellom tusen andre plagg i vintagebutikken The Rellik i Portobello i London. En rotete, uoversiktlig vintagebutikk med en energisk og engasjert innehaver som brenner for gamle klær og motehistorie. Jeg ser for meg min noe beklemte ektemann som får demonstrert av innehaverens mannlige samboer hvordan man knytter et silkesjal fra Christian Dior på riktig måte. Nå henger blusen her, sist brukt i julen og full av minner om en flott Londonhelg og om andre anledninger den er blitt brukt i.

I en skuff ligger vesken som jeg kjøpte fra en norsk dame bosatt i Paris, hun selger nydelige vintagevesker på Finn. Vesken er av det franske merket Cèline, et gammelt motehus som lager ettertraktede vesker også i dag. Denne vesken er fra 70-tallet, laget av beige kanvas og konjakkfarget lær, og kjøpt for en brøkdel av prisen som nye Cèlinevesker selges for. Den ble funnet på et loft i Paris, innpakket i silkepapir og avispapir fra 1970. Kjøpt av selgerens svigermor, og så pent pakket vekk da hun ikke brukte den lenger. Jeg ser for meg hvordan denne franske mademoiselle kanskje trålet veskebutikkene i Paris gater på 70-tallet på jakt etter den perfekte veske til hverdag eller fest, og så til slutt bestemte seg for den vakre Cèlinevesken.  At den skulle ende opp i kalde Norge 40 år senere, var sikkert ikke i hennes tanker, men nå ligger den her og skinner som en perle i skapet mitt.

Det er dessverre lite trolig at de masseproduserte, billige klærne som fyller skapene våre i dag vil være her om 40 år. Det er synd, fordi klær er så mye mer enn bare klær.  De avspeiler samfunnsutviklingen, de kan si noe om menneskers identitet og de har med seg minner. Minner om reiser, om opplevelser, om en barnedåp eller et bryllup; minner om livet. Noe som gjør det verdt å investere i få, men varige plagg som siden kan fortelle historier fra gamle dager.


Foaley & Tuffin jakke, Napier brosje









fredag 31. januar 2014

Ossie Clark- legendarisk 60- og 70-talls designer

I anledning at denne kjolen fra Ossie Clark nå er solgt til butikken Resurrection Vintage i New York/Los Angeles, legger jeg ut det tidligere publiserte innlegget om Ossie Clark på nytt. Resurrection Vintage er en eksklusiv og anerkjent vintagebutikk som kun selger high- end vintage, og de priser vanligvis sine Ossie Clark kjoler til rundt 2200 USD.

Raymond "Ossie" Clark ble født i 1942 i Liverpool. Som blant annet tidligere omtalte Foale og Tuffin var han en designer av "the swinging sixties",  og studerte som dem ved the Royal College of Art i London i årene 1961-1964. Han giftet seg med tekstilkunstneren Celia Birthwell, og sammen laget de fantastiske kolleksjoner hvor hennes vakre print satte sitt preg på stoffene Clark brukte i sin klesdesign.

I 1966 skjøt Clarks karriere for alvor fart  da hans kjoler ble tatt inn i den eksklusive butikken Quorum i London, og solgte svært bra. Senere solgte han en fullstendig kolleksjon til Henry Bendel Department Store i New York, og ble med dette den første unge britiske Londondesigneren som ble eksportert til USA. Perioden fra 1965 til 1974 regnes som Ossie Clarks glansdager, og han kledde opp berømtheter som Mick og Bianca Jagger, Maranne Faithful og Twiggy.

Ossie Clark aftenkjole i typisk design
Clark hadde en helt unik evne og teknikk til å mønsterklippe stoffer, og var kjent for å anvende materialer som crepe, sateng, jersey og chiffon. Han laget både kveldsantrekk og hverdagsklær, men er mest berømt for sine kjoler. Hans kjoledesign besto gjerne av smale liv, lange ermer og stort flagrende skjørt.

Ossie Clark for Radley label
 På grunn av økonomiske problemer ble butikken Quorum i 1967 solgt til det store britiske motehuset Radley, eid av Alfred Radley. I 1968 designet Clark den første av mange kolleksjoner for Radley og nådde i denne perioden et bredere marked.

Som en kuriositet kan det nevnes at den berømte skodesigneren Manolo Blahnik startet sin karriere ved å designe sko til Ossie Clarks visninger i 1972.

Ved inngangen til 80-årene mistet publikum litt av interessen for Ossie Clarks design, da moten nå mer inneholdt elementer fra punken og rocken. Dette gjorde sitt til at Clarks romantiske flagrende kjoler forsvant fra motebildet. Han fortsatte med å gi ut noen kolleksjoner innimellom, men slet med rus og økonomiske problemer. Han døde under tragiske omstendigheter i 1996, drept av en forsmådd elsker.

Det er svært få kjoler igjen av Ossie Clarks kolleksjoner. Mange er i private samlinger, blant annet hos Alfred Radleys familie. Dette gjør at Ossie Clarks kjoler er ettertraktede og oppnår en høy pris på vintagemarkedet.

Kilder:  www.fashionmodeldirectory.com og boken Vintage Fashion