Nettsted om klær med sjel


tirsdag 4. februar 2014

Skapet med alle historiene

Dette innlegget ble publisert på Bergens Tidendes debattsider lørdag 1 februar.

Jeg leser i Bergens Tidende lørdag 18.1.14 at nordmenn har et stort overforbruk av klær. Dette har konsekvenser for både miljøet og for fattige i land langt borte som blir satt til å sy alle klærne for oss, under farlige arbeidsforhold og for elendig betaling.  Vi er gått, som det står i artikkelen, fra en tid hvor klær var investeringsprodukter som var ment til å vare lenge, til å bli rene forbruksvarer med kort levetid. En trist utvikling, med negative konsekvenser for mennesker og miljø.

I mitt eget skap henger klærne sirlig side om side; bluser, et par skjørt, noen draktjakker, en kåpe og litt til.  Ikke så mange plagg, og jeg vet historien bak hvert enkelt. Noen er gamle, vintage, som enten er kjøpt brukt eller arvet fra min moteinteresserte mor. Noen er kjøpt på reiser, noen er gaver og noen er investeringer ment for å vare et livsløp. Felles for dem alle er at forteller sin historie, de minner meg om hendelser eller mennesker i livet mitt. De er alle til hver sine anledninger, de er klassiske og varige. Døtrene mine kan arve dem, og bruke dem eller selge dem.

Jeg ser på den sorte draktjakken i ull fra de britiske 60-tallsdesignerene Marion Foale & Sally Tuffin. Min mor kjøpte den i butikken til Else Koldrup her i Bergen, for å bruke den i min brors barnedåp i 1968. Den forteller en historie om britisk design i ”the swinging sixtees”, den forteller om det bergenske motemiljøet og Elses Boutique på 60– tallet og ikke minst er den et minne for min mor om min brors dåp tilbake i 1968. Meg har den fulgt siden studiedagene; først som dekor på veggen på diverse studenthybler, deretter som en draktjakke til jobb og fest. Nå henger den for det meste i skapet som et minne, men tas frem når anledningen byr seg. 46 år gammel og stadig like fin.

Ved siden av henger kjolen fra Ossie Clark, kjøpt i Bergen den også, men på 70-tallet. Den britiske designeren Ossie Clark var som Foale & Tuffin en del av Londons unge designmiljø på 60- og -70 tallet, da fokus ble skiftet fra Paris til London som verdens motehovedstad. Clark designet klær for blant annet Mick og Bianca Jagger, Marianne Faithful og Twiggy, og han var kjent som ”the master of cut” siden han kunne mønsterklippe stoff på en måte ingen andre kunne. Nå er denne kjolen, som har ligget lagret på foreldrene mine sitt loft siden 70-tallet, verdsatt til rundt 2000 USD og på vei til en av USAs flotteste vintage butikker; Resurrection Vintage i LA. En kjole som har steget mye i verdi bare ved å være tatt vare på, sjelden fordi så mange av de andre Ossie Clark kjolene fra denne tiden nå er borte.

Sammen med andre silkebluser henger blusen fra Londonturen for noen år siden, en nydelig mønstret silkebluse i duse farge fra Yves Saint Laurent. Jeg smiler når jeg tenker på hvordan den hang innimellom tusen andre plagg i vintagebutikken The Rellik i Portobello i London. En rotete, uoversiktlig vintagebutikk med en energisk og engasjert innehaver som brenner for gamle klær og motehistorie. Jeg ser for meg min noe beklemte ektemann som får demonstrert av innehaverens mannlige samboer hvordan man knytter et silkesjal fra Christian Dior på riktig måte. Nå henger blusen her, sist brukt i julen og full av minner om en flott Londonhelg og om andre anledninger den er blitt brukt i.

I en skuff ligger vesken som jeg kjøpte fra en norsk dame bosatt i Paris, hun selger nydelige vintagevesker på Finn. Vesken er av det franske merket Cèline, et gammelt motehus som lager ettertraktede vesker også i dag. Denne vesken er fra 70-tallet, laget av beige kanvas og konjakkfarget lær, og kjøpt for en brøkdel av prisen som nye Cèlinevesker selges for. Den ble funnet på et loft i Paris, innpakket i silkepapir og avispapir fra 1970. Kjøpt av selgerens svigermor, og så pent pakket vekk da hun ikke brukte den lenger. Jeg ser for meg hvordan denne franske mademoiselle kanskje trålet veskebutikkene i Paris gater på 70-tallet på jakt etter den perfekte veske til hverdag eller fest, og så til slutt bestemte seg for den vakre Cèlinevesken.  At den skulle ende opp i kalde Norge 40 år senere, var sikkert ikke i hennes tanker, men nå ligger den her og skinner som en perle i skapet mitt.

Det er dessverre lite trolig at de masseproduserte, billige klærne som fyller skapene våre i dag vil være her om 40 år. Det er synd, fordi klær er så mye mer enn bare klær.  De avspeiler samfunnsutviklingen, de kan si noe om menneskers identitet og de har med seg minner. Minner om reiser, om opplevelser, om en barnedåp eller et bryllup; minner om livet. Noe som gjør det verdt å investere i få, men varige plagg som siden kan fortelle historier fra gamle dager.


Foaley & Tuffin jakke, Napier brosje