Vestlig overforbruk og kronprinsessens vesker

Dette innlegget ble publisert som kronikk på bt.no den 23/6-2013. Det er en nyskrevet og oppdatert versjon av innlegget Kronprinsessens vesker som tidligere har lagt ute på anneskommode.com

Vestens høye forbruk av billige klær produsert i lavkostland er et tema for debatt som gjentatte ganger har blusset opp denne våren. Temaet er svært aktuelt i forbindelse med de mange tragiske ulykkene som har vært i tekstilindustrien i lavkostland i de siste årene. Jeg har lyst å sette denne debatten i sammenheng med en annen debatt som med jevne mellomrom dukker opp i media; diskusjonen om kronprinsesse Mette-Marits eksklusive smak og dyre vesker.

Kronprinsessens valg av kvalitetsklær og tilbehør har i flere sammenhenger blitt satt opp mot hennes engasjement for sosiale forhold som hiv/aidsproblematikken og utfordringer knyttet til fattigdom. Blant annet har den danske forfatteren Jens Høvsgaards bok Det koster et kongerige og den norske sosiologen Hedvig Skonhoft Johannesens pamflett Nasjonal klassereise. Mette-Marit og politikkens abdikasjon tatt opp disse problemstillingene. Som sosiolog med stor interesse for vintage og motehistorie, finner jeg disse debattene svært interessante, og ser en sammenheng mellom årsakene til norske forbrukeres sterke fokus på at klær skal være billige og debatten om luksusforbruk; i denne kronikken eksemplifisert ved kronprinsessens mye omtalte vesker. 

Både Høvsgaard og Skonhoft Johannessen mener at kombinasjonen designplagg og samfunnsengasjement er svært dårlig, og at disse områdene nærmest ikke lar seg forene. Også den norske statsviteren Carl-Erik Grimstad har uttalt seg i denne sammenheng, og sier til Aftenposten at Mette-Marit ikke forstår at det er problematisk å kjempe for fattiges rettigheter og samtidig gå med en veske som er verdt fire årslønner i India (Aftenposten nett 09/4-13). 

Dette synet på moteinteresse kontra samfunnsengasjement er nok ikke Carl-Erik Grimstad alene om. Mote, klær og vesker forbindes ofte med tanketomhet, jåleri og unødvendig fjas, og det kan være en av grunnene til at det ansees som for uviktig til å bruke mye penger på det. Sett i sammenheng med de alvorlige ulykkene som i den senere tiden har vært i forbindelse med tekstilproduksjonen i fattige land hadde det vært betydelig mer problematisk om kronprinsessen iførte seg billige klær fra kjedebutikker sydd av fattige, gjerne barn, nettopp i India eller i andre lavkostland med ekstremt dårlige arbeidsforhold. Dette er en vesentlig større utfordring for mennesker i fattige land, enn at den norske kronprinsessen velger dyre vesker produsert under skikkelige forhold. 

Forfatteren Mari Grinde Arntzen har nylig utgitt boken Kleskoden. Den nakne sannheten om mote hvor hun blant annet tar opp synet på moten som uvesentlig. Hun mener at det er viktig å se forbi moten som noe overfladisk, og heller se på hvilken sentral plass valg av klær har i de fleste menneskers liv. Tar man denne utfordringen og fordyper seg i motehistorien, ser man nettopp at mote er så mye mer enn stadig skiftende tendenser, rosabloggere og fotballfruer. Opp igjennom historien kan store samfunnsmessige endringer speiles i den til enhver tid gjeldende moten. Vi har blant annet Coco Chanels praktiske og frigjørende klesstil på 20- og 30- tallet som kan sees i sammenheng med den gryende kvinnekampen som pågikk i disse årene. Chanel ville ha kvinnene ut av korsetter og stramme, begrensende plagg og inn i bukser og kjoler med løsere snitt for å gi økt bevegelsesfrihet og dermed et friere liv, hvor arbeid utenfor hjemmet ble en mulighet også for kvinner. 

For å komme tilbake til eksempelet kronprinsessen og hennes vesker er Mette-Marits valg av klær og tilbehør også riktig sett i et miljø- og gjenbruksperspektiv og burde være til inspirasjon for mange av oss, om enn på et noe lavere prisnivå. Klassiske plagg og vesker går ikke av moten og kan brukes nærmest i et helt livsløp. Større investeringer, som de mye omtalte Hermès- og Pradaveskene kan gå i arv, og holder seg også godt i pris på vintagemarkedet. De kan selges igjen, også etter mange år på grunn av sitt tidløse design og gode kvalitet, og mange oppnår en høyere pris enn da de var nye. 

At kvinner i vestlige land heller prioriterer mange billige kjøp og stadig fornying av garderoben fremfor å prioritere få, klassiske kvalitetsklær, er en forholdsvis gammel problemstilling. I biografien Dior by Dior. The Autobiography of Christian Dior skriver Christian Dior om hvordan han på en reise til Amerika i 1947 undres over amerikanske kvinners tendens til å sette kvantitet over kvalitet. Han skriver at mens en amerikansk kvinne kjøper tre rimelige kjoler på en gang, vil en fransk kvinne bruke tid og velge kun èn kvalitetskjole, og i tillegg ende opp langt mer elegant enn kvinnen som tenker antall fremfor kvalitet. Kanskje couturieren fra 40- og 50- tallet fremdeles har noe å lære oss vestlige kvinner om våre prioriteringer?

Det er heller ikke så mange som er bevisst på at haute couture klesdesign kan sammenlignes med kunst. Designere i store motehus jobber i stor grad på samme måte som kunstnere med utforsking av materialer og design. Dette er det større fokus på i andre land som for eksempel Frankrike, hvor den norske designeren Per Spook har fått en større anerkjennelse som kunstner enn han noen gang har fått i Norge. Og ser man opp igjennom årene på klesdesign, ser man at mange av de store designerne hentet inspirasjon fra den gjeldende kunstepoke. Et eksempel her kan være den italienske designeren Elsa Schiaparelli, som på 20- og 30-tallet sterkt lot seg inspirere av Picasso og Dalì i sine kreasjoner. Store kunstmuseer verden over har også stilt ut klær av historisk viktige designere, med den anerkjennelsen det gir klesdesign som kunstart. 

Det er altså mange gode grunner til å bli en bevisst forbruker når det gjelder klær og tilbehør, og til å tenke slike kjøp som investeringer og ikke som et ”bruk og kast” forhold. Vi har jevnt over mye penger her i landet, og svært mange av oss kan godt prioritere færre men dyrere plagg av god kvalitet. I Norge er det gjerne slik at det kan brukes store summer på andre ting som sportsutstyr, fine biler og dyre sykler uten at dette sees på som jåleri og fjas. Det kan altså synes som om det er lov og bruke mye penger i Norge, bare det ikke er på klær og vesker. Tenker vi annerledes om dette i fremtiden, og har arbeidsforholdene i Bangladesh, Kina og andre lavkostland i bakhodet før vi drar kortet på en billig kjedebutikk neste gang, vil både arbeidere innenfor tekstilindustrien og miljøet tjene på det. Og ikke minst er gleden over å unne seg et vakkert kvalitetsplagg svært mye høyere enn gleden over en pose billige klær som kastes etter kort tid, enten ødelagte av vask eller med prislappen på.

A closet filled with stories

Annes Kommode is proud to be featured on Clerkenwell Vintage Fashion Fair's Facebook page. So I deceided to translate one of my blogposts, and hopefully it will reach some new english readers.

We often see discussions in the newspapers on our overconsumption of cheap, mass-produced clothes. This consumption has consequences, both for the environment and for the people in developing countries far away, who struggle to make these cheap clothes for us. Historically, clothes were investments with prospects of a long life. Now, we produce them to last a few months - until they are out of fashion and no longer catch our interest. I think this is a sad development, with negative consequences for people and the environment.
 

In my own closet, I prefer keeping only a small collection of clothes, organized neatly side by side. A couple of blouses, some skirts, a few jackets and a coat. They represent a few carefully selected garments and I know the history behind each one of them. Some of them are old, vintage, either bought from vintage stores or fairs, or inherited from my fashionable mother. Some of them I have bought on my travels abroad, some are gifts and some are investments made to last for a lifetime. They all tell their stories and remind me of happenings or people in my life. My daughters can inherit them, use them or even sell them.

I look at the little suit jacket made in the sixties by British designers Marion Foale and Sally Tuffin. My mother bought it here in Bergen to wear for my brother’s christening in 1968.  The jacket tells a story about British design in «the swinging sixties». For my mother, it brings back memories of a milestone family event. I have had it since my young student days, and worn it for work and for parties. Now it rests in my closet most of the time, but sometimes it is still put to use and is every bit as appealing as it was 48 years ago.

Beside this jacket hangs the Ossie Clark crepe dress that my mother bought in the seventies.  Ossie Clark was - like Foale and Tuffin - part of the young, British designer school in the sixties and the seventies, when London took Paris`s place as the leading fashion metropolis. Clark made clothes for celebrities like Mick and Bianca Jagger, Marianne Faithful and Twiggy, and he was known as the «master of cut» because of his artistry with cutting fabric. This dress – stowed away in my parents’ attic since the late seventies - is now on its way to the renowned vintage store Resurrection Vintage in LA. The dress is valued around 2200 USD. Over the course a few decades it has multiplied in value, since most of Ossie Clark’s design from the sixties and the seventies are now gone.

Beside my other silk blouses, I see the one I bought on my first trip to London a couple of years ago. It is a beautiful silk blouse in lovely colours from Yves Saint Laurent. The thought of how it was stuck in between countless other vintage garments in The Rellik of Portobello makes me smile. A cluttered and overloaded, yet charming vintage store with an energetic owner who is deeply committed to old clothes and fashion history. Now the blouse is here in my closet, forever connected with memories of my first trip to London and of the other occasions when I have used it since.

In a drawer lies the handbag that I bought from a lady living in Paris, who sells lovely vintage bags on a Norwegian online marketplace. The bag is from the French brand Cèline, an old fashion house that make sought after handbags also today. This one is from the seventies, in box shape and made of beige canvas and with brown leather details. It was found in an attic in Paris, wrapped in silk paper and in a newspaper dating back to 1970. It was neatly packed away when the lady who owned it didn`t use it any longer. I can see before my eyes how this French madam maybe searched all over Paris for the perfect handbag, and eventually decided on this beautiful one from Cèline. I don`t think that she could ever imagine that the handbag would end up here, in freezing cold Norway 40 years later. Now it is here in my closet, beautiful as a shining pearl.

Unfortunately, it is not very likely that the cheap, mass produced clothes that fills our closets today will still be here in 40 years. This is a shame, because clothes can be so much more than just clothes. They speak of the development of society, they tell us something about people’s identity, and they bring memories. Memories of travels, of happenings, of a child’s Christening or of a wedding. Something that makes it worthwhile to invest in a few, but sustainable clothes that in the future can tell stories from the days gone by.

A 40s blouse and a 20s evening bag bought at the Clerkenwell vintage fair in February 2015.

God Jul!

Afternoon Tea på Hotel Opus XVI

Julepyntet inngangsparti hos Hotel Opus

I år ble det ingen Londontur, men heldigvis en anledning til Afternoon Tea likevel.

I den nydelige, julepyntede restauranten til Hotel Opus XVI i Bergen ble det servert Champagne, smørbrød, kaker og scones helt på høyde med Harrods. Og te, selvsagt!

Te servert i vintage porselen

 

En kveld på Grand Hotel Terminus

Restaurant Ambrosia, Grand Hotel Terminus

 

Glimt av London

Selfridges, Oxford Street

Lobby, The Leonard Hotel

Liberty

Liberty

Innlegg i Bergens Tidende

Dette innlegget er skrevet som en reaksjon på et tidligere publisert innlegg av moteviter Pia Henriksen. Gå gjerne inn og les ved å følge link under!

Vintage og gjenbruk er fremtidens mote. Punktum.