Nettsted om klær med sjel


mandag 9. januar 2012

Christian Dior


Christian Dior ble født i 1905. Som tenåring var han opptatt av musikk, litteratur og kunst, og han planla å studere arkitektur. Dette syntes ikke foreldrene hans var et godt nok studium, så han begynte etter deres ønske å studere politikk. Etter hvert kom han inn i et kunstnerisk miljø, og avsluttet aldri de politiske studiene. Istedenfor åpnet han i 1927 et kunstgalleri, Galerie Jacques Bonjean. 

Diors familie ble ruinert som følge av Wall Street kollapsen i 1929, og også Diors kunstgalleri gikk konkurs som følge av de økonomiske urolighetene. På grunn av de økonomiske problemene Dior og hans familie var oppe i begynte han som en tilfeldighet med design i 1934. Han begynte med å tegne skisser på freelance basis, og gikk fra dette over til å jobbe som modelist hos Robert Piguet i 1938. Her lærte han om tekstiler og snitt, og om driften av et motehus. Under krigen gikk han ut av moteindustrien en periode for å jobbe på farens gård i Provence men begynte etter kort tid med å igjen å tegne skisser, nå i damebladet Le Figaro. Han fikk i 1946 støtte av tekstilmogulen Marcel Boussac til å etablere sitt eget motehus, og den 12. februar 1947 åpnet motehuset Christian Dior.

Dior lanserte i 1947 The New Look som besto av glamorøse, ofte lange kjoler med smalt liv som en luksuriøs kontrast til krigsårenes mer militære, funksjonelle mote av billigere materialer. Balenciaga forsøkte seg før krigen med en liknende stil, men den slo ikke gjennom på det tidspunktet. Nå etter krigen derimot, var det tydelig at kvinnene ønsket seg en mer feminin, eksklusiv stil, som skulle vise seg å vedvare til langt ut på 50-tallet. Men Dior møtte også mange protester da han lanserte The New Look. Feminister reagerte da de mente at denne klesstilen ville føre kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. Blant annet var de lange skjørtene upraktiske for utearbeidende kvinner, som det var blitt mange flere av i krigsårene.

Christian Dior strevde som de fleste innen moteindustrien på denne tiden, med at hans design ble kopiert og solgt billig rundt omkring, spesielt i USA. Han gjorde store anstrengelser for å unngå at uvedkommende skulle se kolleksjonene før de ble lansert og hadde både alarmer og vakter utplassert i lokalene sine. For å unngå lekkasje fra sydamer og andre ansatte, tok han godt vare på dem og gav dem gode betingelser og blant annet varm lunsj, for å øke familiefølelsen i staben. Et annet mer kuriøst grep han tok for å unngå å avsløre designhemmeligheter, var det som omtales som the Dior Walk. Dette viser til hvordan modellene ble instruert til å gå når de skulle vise klærne; en glidende rask gange som tok seg godt ut, men det var ikke hovedmotivasjonen. Målet med denne måten å gå på, var i tillegg å bevege seg så raskt at publikum ikke kunne identifisere hvordan plagget var sydd og konstruert. 

Christian Dior er beskrevet som en beskjeden, velutdannet og sofistikert gentleman. Han kledde seg som en foretningsmann, ikke som en typisk Parisisk designer som gjerne var mer bohemsk i fremtoningen. En av hans hjertesaker var å heve standarden for den gode smak, som han mente hadde sitt opphav i Frankrike, og han ønsket å gjøre moten og den gode smak tilgjengelig for alle kvinner, verden over. Han døde 12 år etter oppstarten av motehuset Dior, den 23. oktober 1957. Assistenten hans, Yves Saint Laurent, overtok da i en alder av 21 år som sjefsdesigner ved motehuset Christian Dior.

Basert på informasjon fra Alexandra Palmers bok Dior - A New look, A New Enterprise V&A Publishing 2009